Norsk fagdag, Dagbokinnlegg fra renessansen.

I dag er en skrekkens dag, og min siste dag. I dag møter jeg flammene. Jeg er litt redd, men ingen av de forferdelige mennene skal få se frykt i mine øyne. Jeg kan føle huden min smelte. Jeg har alltid fryktet dette. Min mann hadde mange fiender fra forskjellige land. Nå som han er død er det jeg som skal få smake på døden. Dette er horribelt. Jeg har hørt om kvinner som har blitt brent på den store flammen før, men jeg kunne aldri ha tenkt meg at det kom til å være meg en dag. Men den dagen er her og det er ikke noe jeg kan gjøre med det nå. Ingen redning er i siktet og jeg har ingen plass å rømme. Min tid er kommet, jeg kan ikke forestille meg tanken på å bli brent forran mange mennesker. Tenk at de kommer å ser på til og med! Helt frivillig. Jeg har ikke gjort noe for å fortjene dette. Om noen finner denne boka, bring den til mine foreldre. Dette var mine siste ord. Farvel.

Sosiale medier

Sosiale medier er noe alle unge i dag er opptatt av. Sosiale medier kan være facebook, twitter, youtube og lignende. Her tar jeg facebook som eksempel. Facebook er brukt av for det meste ungdommer verden over. Facebook kan være både positivt og negativt. Positive sider er at du har mulighet til å kommunisere med folk fra hele verden over "chat" eller "meldinger". Du kan dele alt du gjør, bilder og statuser. Negative sidene er vel at noen har en tendens til å legge ut upassende bilder i ung alder, dermed eier facebook bildene dine og du har ingen mulighet til å fjerne dem fra internett. Har du da lagt ut noen upassende bilder som 16-åring, kommer de å hjemsøker deg på arbeidsplassen. Og muligheten er der for at du ikke får den jobben du helst ville ha.

En deilig dag!

Den var sensommer og 2ST4 skulle på tur. Veronica og Christina kom litt for sent, som medførte at vi endte bakerst i rekka. Vi hadde en meget rolig og behagelig tur, men kjente vi var passe slitne i bena da vi kom fram. Da vi var fremme var hytta på Grønnlia åpen og vi kjøpte oss saft-is i sola. Vi var der nok i 20 minutter, da det kom en stor bil med kloakk eller noe ekkelt i. Vi fant ut at det var best å snu, og så gikk veien hjemmover. Siden marka ikke er en plass Veronica, Christina og jeg ikke befinner oss veldig mye, hadde vi på oss joggesko og ble kjempeblaut på føttene. Litt senere befant vi oss nede igjen. Blaute føtter, sliten rygg og selvfølgelig sist i rekka.